Overlapp i intervjuer: hva det betyr og hvordan du skriver det ut
Når to personer snakker i munnen på hverandre, må transkribenten velge. Her forklarer jeg begrepet overlapp og viser hvordan du merker det uten at teksten blir tung å lese.
5 min lesetid
Hva menes med overlapp
Overlapp er det som skjer når to talere snakker samtidig, helt eller delvis. I et intervju hører du det hele tiden: intervjueren kommer med en bekreftelse mens gjesten fortsatt snakker, eller begge starter på en setning i samme sekund. Ordet brukes i faget om selve situasjonen, ikke om en feil. Det er ingen som har gjort noe galt, det er slik folk snakker sammen.
Utfordringen oppstår når du skal gjøre lyd om til tekst. Papiret er lineært, og en linje kommer etter den forrige. Samtalen er derimot lagdelt. Du må derfor ta en beslutning hver gang, og den beslutningen bør følge en fast regel gjennom hele oppdraget.
I modulen om talere og intervjuer starter vi nettopp her. Før du lærer symboler og merking, hører du på korte utdrag og peker ut hvor overlappen faktisk begynner og slutter. Det er overraskende ofte kortere enn man tror.
Tre vanlige måter å håndtere det på
Den enkleste løsningen er å la den som holder ordet, få fortsette, og å utelate små innskudd som «mm» og «ja» fra den andre. Dette passer når teksten skal leses som en artikkel eller et referat, og leseren ikke trenger å vite hvem som nikket når. Du mister litt av samtalens rytme, men du får en ren tekst.
Den andre løsningen er å skrive begge ytringene og markere at de falt sammen. Det gjøres gjerne med en kort markering i klammer, for eksempel [overlapp], eller ved å sette den innskutte delen i parentes. Dette brukes når det som blir sagt samtidig, har betydning for innholdet, eller når oppdragsgiveren vil ha en nøyaktig gjengivelse.
Den tredje er å dele opp talen i to avsnitt og la det første avbrytes med tankestrek. Da ser leseren at taleren ble avbrutt, og at tråden tas opp igjen i neste avsnitt. Ingen av de tre er riktige i seg selv. Det avgjørende er at du velger én og holder deg til den.
- Utelat innskudd uten betydning: ryddig og lett å lese
- Marker overlapp i klammer: nøyaktig gjengivelse
- Bruk tankestrek ved avbrudd: viser at tråden brytes
Når overlapp faktisk endrer meningen
De fleste overlapp er harmløse, men noen er det ikke. Hvis intervjuobjektet sier «det var nok ikke riktig» og intervjueren samtidig sier «ja, akkurat», kan et bekreftende ord i feil rekkefølge få det til å se ut som om begge var enige i noe de ikke var enige i. Slike steder må du lytte flere ganger og avgjøre hvem som svarer på hva.
Et godt råd er å merke deg alle stedene der du er i tvil, og samle dem til slutt. Da kan du vurdere dem i sammenheng og se om du har løst lignende tilfeller på samme måte. Oppdragsgiveren setter pris på å få vite at et sted var uklart, heller enn å oppdage det selv.
Når lyden er dårlig, blir problemet større. Da hjelper det å bruke hodetelefoner, senke avspillingshastigheten og lytte til én taler om gangen, om mulig ved å følge kanalene hvis opptaket er delt.
Slik påvirker valget lesbarheten
For mye merking gjør en tekst utmattende. Hvis hver tredje linje har en klamme, slutter leseren å legge merke til dem, og de viktige går tapt. Derfor vurderer vi alltid hvem teksten er skrevet for. En forsker som skal sitere fra et intervju, har andre behov enn en redaktør som skal lage en nettartikkel av det samme materialet.
For undertekster er situasjonen en annen. Her har du plass til én eller to linjer, og to talere kan ikke vises samtidig uten at det blir rotete. Vanlig praksis er å vise den som snakker mest tydelig, og eventuelt la den andre få komme i neste bilde.
Uansett format gjelder det samme prinsippet: leseren skal slippe å tenke på reglene dine. Når de fungerer, legger ingen merke til dem.
Skriv ned reglene før du begynner
Mange nybegynnere løser overlapp ett sted for seg, og så et annet sted på en litt annen måte. Etter en time med opptak er det umulig å huske hva man gjorde i begynnelsen. Løsningen er enkel: skriv en kort stilregel før du starter, og legg den ved leveransen.
En slik regel kan være tre eller fire linjer. Den sier hvordan overlapp markeres, hvordan avbrutte setninger vises, og om små innskudd tas med. Hvis oppdragsgiveren har egne ønsker, notér dem først. Da slipper begge parter misforståelser, og du slipper å rette hele teksten om igjen.
Vi øver på nettopp dette i kurset, og du får tilbakemelding på både regelen og hvordan du følger den gjennom et helt intervju.
Små øvelser du kan prøve selv
Ta et intervju på noen minutter, helst et du kjenner innholdet i, og skriv det ut tre ganger. Første gang utelater du alle innskudd. Andre gang markerer du overlapp i klammer. Tredje gang bruker du tankestrek ved avbrudd. Les de tre versjonene etter hverandre og spør deg selv hvilken du ville foretrukket som leser.
Du vil trolig se at ingen av dem er best overalt. Det er nettopp poenget. Faget handler mindre om å kunne én metode og mer om å velge riktig for oppdraget og å være konsekvent.
Gjør gjerne øvelsen med forskjellige typer opptak: en rolig samtale, en livlig debatt og en samtale med dårlig lyd. Forskjellene lærer deg mer enn noen regelsamling.
Overlapp er en vanlig del av ethvert intervju, og det finnes ingen fasit for hvordan det skrives ut. Det som skiller en ryddig transkripsjon fra en rotete, er at du har valgt en metode, tenkt på leseren og holdt deg til den fra første til siste linje. Skriv gjerne ned reglene dine, så blir det lettere både for deg og for den som mottar teksten.
Hilde Rørvik
Instruktør, språk og terminologiHar bakgrunn som språkkonsulent og leder modulen om språkkontroll og terminologi.