infozo
Transkribering

Slik går en transkribering fra lydfil til ferdig tekst

Et blikk bak kulissene på hvordan vi arbeider med grunnleggende transkribering: fra første lytting til ordrett eller redigert skrift, og hvordan kvaliteten holdes jevn gjennom hele opptaket.

Hilde Rørvik

5 min lesetid

Slik går en transkribering fra lydfil til ferdig tekst

Første lytting uten å skrive

Før jeg skriver et eneste ord, hører jeg gjennom opptaket, eller i hvert fall en god del av det. Det virker som bortkastet tid, men det sparer meg for mye omarbeid senere. Under første lytting legger jeg merke til hvem som snakker, om lyden varierer, om det er bakgrunnsstøy, og om fagord eller navn dukker opp som jeg må sjekke.

Jeg noterer meg også tempoet. En taler som snakker raskt og avbryter seg selv krever en annen tilnærming enn en som leser fra manus. Når jeg vet dette på forhånd, kan jeg velge arbeidsmåte og anslå hvor lang tid jobben egentlig tar. Som tommelfingerregel bruker de fleste mye lenger tid enn selve opptakslengden, særlig i starten.

Elevene på kurset får samme råd: lytt først, skriv etterpå. Det er en vane som er lett å hoppe over når man er ivrig, men den lønner seg allerede på de første øvelsene.

  • Noter talere, tempo og lydkvalitet
  • Merk ord du må sjekke senere
  • Anslå tidsbruk før du setter i gang

Ordrett eller redigert: valget som styrer alt

Det viktigste valget i grunnleggende transkribering er hvor tett teksten skal følge talen. Ordrett skrift tar med nølelyder, gjentakelser og halvferdige setninger. Redigert skrift fjerner dem og glatter ut setningene, uten å endre meningen. Begge deler er riktige, men de passer til ulike formål.

Til en forskningsintervju eller en sak der tonefallet betyr noe, kan ordrett være det rette. Til et webinar som skal leses som referat, er redigert skrift ofte bedre, fordi leseren slipper å vade gjennom «eh» og «altså». Poenget er at du avklarer valget med oppdragsgiver før du begynner, ikke etter at halve filen er skrevet.

På kurset lar vi deg skrive samme utdrag begge veier. Da ser du selv hvor grensen går, og hvor fristende det er å rydde litt for mye når man redigerer.

Å holde jevn kvalitet gjennom hele opptaket

Det er ikke vanskelig å skrive de første ti minuttene nøyaktig. Utfordringen kommer etter en time, når oppmerksomheten synker og fingrene går raskere enn ørene. Derfor deler jeg opptak i bolker og tar små pauser med jevne mellomrom, i stedet for å presse meg gjennom alt i ett strekk.

Jeg bestemmer også noen faste valg tidlig og holder meg til dem: hvordan tall skrives, hvordan latter eller uklar tale markeres, og hvordan jeg skriver tall og forkortelser. Når slike valg endrer seg underveis, blir teksten uryddig, selv om hvert enkelt ord er riktig.

Et lite grep som hjelper: skriv en kort stilnotis til deg selv øverst i dokumentet. Den tar to minutter og hindrer at du glemmer egne regler halvveis.

  • Del opptaket i bolker
  • Ta korte pauser jevnlig
  • Lag en stilnotis med faste valg

Uklar tale og ord du ikke fanger

Ingen hører alt. Noen ord forsvinner i støy, noen taler mumler, og noen ganger snakker to personer samtidig. Det gjelder å ha en ærlig og enhetlig måte å markere dette på, i stedet for å gjette. En gjetning som havner i en ferdig tekst kan være verre enn en tydelig merket hullstatus.

Jeg spiller passasjen på nytt, gjerne i lavere hastighet, og prøver både med og uten hodetelefoner. Hvis jeg fortsatt ikke er sikker, setter jeg inn en markør og et tidspunkt, slik at oppdragsgiver eller jeg selv kan sjekke den på nytt. Ofte løser det seg når jeg har hørt resten av samtalen og kjenner temaet bedre.

Dette er en av de tingene som skiller en rutinert skribent fra en nybegynner: modenheten til å si «her er jeg usikker» i stedet for å late som.

Gjennomlesing og siste kontroll

Når utkastet er ferdig, leser jeg det helt fra begynnelsen, og helst med litt avstand. Da ser jeg skrivefeil, setninger som ikke henger sammen og steder der jeg har hørt feil. Jeg leser også med lyden på i utvalgte partier, for å bekrefte at teksten faktisk samsvarer med det som sies.

Deretter sjekker jeg navn, tall og fagord mot det jeg vet om oppdraget. Her får jeg ofte hjelp av en enkel ordliste som jeg bygger underveis. Den kommer godt med hvis samme oppdragsgiver sender flere filer senere, og den er en del av det vi øver på i språkkontrollmodulen.

Til slutt formaterer jeg teksten etter avtalen: avsnitt, talermerking og filformat. Først da regner jeg jobben som ferdig, ikke når siste ord er skrevet.

  • Les hele teksten på nytt med avstand
  • Sjekk navn, tall og fagord
  • Formater etter avtalt leveranse

Det du kan øve på hjemme

Du trenger ikke dyrt utstyr for å bli god. Et par ordentlige hodetelefoner, en rolig plass og et opptak på fem minutter er nok til å begynne. Skriv det ned to ganger, én gang ordrett og én gang redigert, og sammenlign. Legg merke til hvor du nøler, og hvilke ord du må høre flere ganger.

Mål også tiden du bruker, og se hvordan den utvikler seg over noen uker. Mange blir overrasket over hvor mye raskere de blir når de slutter å stoppe etter hvert ord og lærer seg å skrive i naturlige fraser.

Det handler ikke om fart først, men om nøyaktighet. Farten kommer av seg selv når metoden sitter, og det er metoden vi bygger på kurset, steg for steg.

Grunnleggende transkribering er mindre mystisk enn det ser ut til. Det er et håndverk med faste steg: lytt først, velg skriftform, hold stilen jevn, marker det du ikke hører, og les gjennom til slutt. Ingen av stegene er vanskelige hver for seg, men sammen gir de tekster som oppdragsgiveren kan stole på. Det er dette du øver på, litt om gangen, til rutinen sitter.