Vanlige feil i grunnleggende transkribering og hvordan du unngår dem

Å skrive ned alt uten å velge skriftform

Den vanligste feilen jeg ser hos nye kursdeltakere, er at de skriver ned det de hører uten å ha bestemt hvordan teksten skal se ut. Resultatet blir en blanding: i ett avsnitt står alle nølelydene og gjentakelsene med, i det neste er de borte. Leseren merker uroen selv om hun ikke kan peke på årsaken.

Før du skriver første linje, bør du avklare om oppdraget krever ordrett eller redigert skrift. Ordrett betyr at du tar med falske starter, utfyllingsord og gjentakelser. Redigert betyr at du glatter ut talen, men beholder meningen og talerens egen måte å uttrykke seg på.

Skriv valget øverst i dokumentet som en kort notis til deg selv. Da kan du gå tilbake til den hver gang du er i tvil, og du slipper å huske en beslutning du tok for en time siden.

• Ordrett passer for forskning og referat der ordlyden betyr noe
• Redigert passer for intervjuer som skal leses av andre
• Notér valget før du begynner

Når kvaliteten sakte glir utover i opptaket

Mange starter nøyaktig og nøye, men etter førti minutter har skrivemåten endret seg. Kommaene blir færre, egennavn staves på to måter, og du slutter å lytte etter små ord som «ikke» og «bare». Det er menneskelig, men det er også en feil som kan unngås med rutine.

Del lange opptak i bolker på tjue til tretti minutter, og ta en kort pause mellom hver. Når du kommer tilbake, les de siste setningene du skrev før du fortsetter. Det gjenoppretter rytmen og minner deg på valgene du allerede har tatt.

Jevn kvalitet handler mindre om talent og mer om å bygge inn små kontrollpunkter underveis i arbeidet.

Å gjette på det du ikke hører

Når et ord drukner i bakgrunnsstøy, er fristelsen stor til å fylle inn det som virker sannsynlig. Det er en farlig vane. En gjetning som låter fornuftig, kan endre meningen i en setning, og oppdragsgiveren oppdager det kanskje ikke før teksten er brukt.

Spill av det uklare stedet tre–fire ganger, gjerne i lavere hastighet. Hvis du fortsatt er usikker, merk stedet tydelig med en markering som for eksempel «uhørbart» eller «usikkert» og et tidspunkt. Da kan oppdragsgiveren eller du selv sjekke det senere.

Ærlige markeringer er et tegn på profesjonalitet, ikke på svakhet. De viser at du skiller mellom det du vet og det du antar.

• Spill av tre–fire ganger før du gir opp
• Bruk en fast markering for usikre steder
• Skriv tidspunktet slik at stedet er lett å finne

Egennavn og fagord skrevet etter gehør

Et navn eller et fagord som skrives på ulike måter gjennom en tekst, svekker tilliten til hele dokumentet. Feilen oppstår fordi du skriver det du hører der og da, uten å se tilbake på hvordan du skrev det forrige gang.

Lag en enkel liste mens du jobber. Hver gang et nytt navn eller fagord dukker opp, legger du det inn med den skrivemåten du har bestemt deg for. Er du usikker, sjekk skrivemåten i en pålitelig kilde før du fester den.

Listen trenger ikke være pen. Den er et arbeidsverktøy, og den kan leveres med transkripsjonen hvis oppdragsgiveren ønsker det. Den sparer deg for mye retting til slutt.

Tegnsetting som følger pusten, ikke setningen

Tale har sin egen rytme, og nybegynnere setter ofte punktum der taleren tar pust i stedet for der tanken slutter. Det gir en tekst full av korte, hakkete setninger som er slitsomme å lese, selv om hvert ord er riktig.

Lytt etter meningen i stedet for pausene. En setning slutter når tanken er ferdig, ikke når taleren trekker pusten. Lange, sammensatte uttalelser kan med fordel deles i flere setninger, men bare der det finnes en naturlig overgang.

Les avsnittet høyt for deg selv når du er ferdig. Hvis du snubler, er det som regel tegnsettingen som må justeres.

• Del ved tankeskifte, ikke ved pust
• Les gjennom høyt før du går videre

Å hoppe over sluttlesingen

Den siste feilen er å levere rett etter at du har skrevet siste ord. Selv rutinerte skrivere overser feil i sin egen tekst, fordi hjernen leser det den forventer å se.

Ta en pause, gjerne til neste dag hvis tiden tillater det, og les så hele teksten med opptaket på lav lyd. Du vil oppdage ord du har hørt feil, linjer som mangler og steder der skriftformen skifter. En sluttlesing tar ofte en fjerdedel av tiden skrivingen tok, og den betaler seg godt.

Ved siden av dokumentet bør du ha ordlisten og notisen om skriftform. De gjør sluttlesingen raskere og mer treffsikker.

De fleste feil i transkribering skyldes ikke dårlig gehør, men manglende rutine: uavklart skriftform, glidende kvalitet, gjetting, uryddige navn, rytmisk tegnsetting og for rask levering. Med en kort notis, faste kontrollpunkter, en ordliste og en sluttlesing fanger du det meste selv. Øv på dette i små opptak før du tar fatt på lange, så sitter vanene når oppdragene blir større.