Verktøyene og metodene vi bruker når to stemmer snakker om hverandre

Utgangspunktet: lytt før du skriver

Når jeg underviser i talere og intervjuer, begynner jeg alltid med det samme rådet: lytt gjennom de første minuttene uten å skrive. Det høres tregt ut, men det sparer tid. Du får høre hvem som er med, hvordan de snakker, og hvor samtalen har tendenser til å gå i hverandre.

I disse høstukene har deltakerne på kurset ofte med seg egne opptak, og de er sjelden like rene som øvingsmaterialet. Støy fra kaffemaskiner, svak mikrofon og folk som snakker lavt er normalen. Derfor trener vi på å bedømme opptaket først, og velge arbeidsmetode etter det.

En kort forhåndslytting gir også svar på noen praktiske spørsmål. Er det to talere eller fem? Brukes det fagord som må sjekkes? Skal teksten være ordrett eller redigert? Svarene bestemmer hvor mye arbeid som venter, og hva du bør notere før du setter i gang.

• Hør de første to til tre minuttene uten å skrive
• Noter antall talere og hvordan stemmene skiller seg
• Avklar ordrett eller redigert skrift før du starter

Talermerking som en fast rutine

Talermerking virker enkelt til du sitter med et intervju der begge snakker raskt. Metoden vi bruker er å lage en liten talerliste i begynnelsen av dokumentet, med navn, rolle og en kort merknad om stemmen, for eksempel lys eller dyp, rolig eller rask.

Deretter velger du én fast merkemåte og holder deg til den. Navn på egen linje, etterfulgt av kolon, er det vanligste i utskrifter av intervjuer. Poenget er at leseren aldri skal måtte gjette hvem som snakker, og at merkingen ser lik ut fra første til siste side.

Når navnet på en taler er ukjent, bruker vi en nøytral betegnelse som gjest eller intervjuer, og retter den når navnet kommer frem i opptaket. Det er bedre enn å gjette. En feil merking fører lett til at et utsagn havner hos feil person, og det er verre enn et midlertidig navn.

• Lag talerliste med navn og rolle før du skriver
• Bruk samme merkemåte gjennom hele filen
• Bruk nøytrale betegnelser til navnet er bekreftet

Overlapp og avbrutte setninger

Overlapp er den delen av intervjuer som tar mest tid. Når to personer snakker samtidig, må du bestemme hva leseren trenger. Ofte er det nok å skrive ut hovedtalerens setning ferdig og legge den korte kommentaren fra den andre i en egen linje, eller utelate den hvis den ikke tilfører noe.

Avbrutte setninger markerer vi med tankestrek, og vi skriver ikke ut alt som ble sagt hvis det ikke har betydning for innholdet. Det avhenger av oppdraget. En ordrett utskrift for forskning krever mer enn en redigert utskrift til en artikkel, og dette skal være avklart før du begynner.

Jeg anbefaler å spille av overlapp i halv hastighet. Det er ofte overraskende hvor mye som blir hørbart når tempoet senkes. Samtidig må du ikke la deg friste til å skrive ned hvert eneste ord som lyder mumlet. Hvis du ikke får tak i det etter to forsøk, merker du stedet og går videre.

• Spill av overlapp i halv hastighet
• Bruk tankestrek for avbrutte setninger
• Merk uklare steder i stedet for å gjette

Hjelpemidler som gjør arbeidet jevnere

Du trenger ikke mye utstyr, men det du bruker bør være godt. Gode lukkede hodetelefoner gjør at du hører bakgrunnsstøy og svake stemmer. Et avspillingsprogram med snarveier for å spole kort tilbake og justere hastighet er viktigere enn mange tror, fordi du bruker det hundrevis av ganger i løpet av ett opptak.

Vi anbefaler også å ha et eget dokument for ordliste ved siden av utskriften. Der samler du egennavn, fagord og stavemåter du har avklart. Når samme navn dukker opp igjen en time senere, slår du det opp i stedet for å huske det, og stavemåten holder seg lik hele veien.

Til slutt bruker du en enkel sjekkrunde før levering: les gjennom teksten mens du hører på opptaket i normalt tempo. Da oppdager du ord som er hoppet over, talere som er byttet om og avsnitt som er blitt for lange. Det tar litt ekstra tid, men fanger de fleste feilene.

• Lukkede hodetelefoner og avspilling med snarveier
• Egen ordliste for navn og fagord
• Gjennomlesing mot opptaket før levering

Layout som gjør intervjuet lett å lese

En ferdig utskrift skal være lett å lese for noen som ikke var til stede. Vi deler lange svar i avsnitt, slik at de ikke blir en tett tekstvegg, og vi skriver spørsmål og svar med like marger og samme formatering. Tidsmerker legges inn med jevne mellomrom, for eksempel hvert femte minutt, hvis oppdragsgiver ønsker det.

Fyllord som øh og altså fjernes i redigert skrift, men beholdes i ordrett. Gjentakelser kan strykes når de ikke har betydning. Her må du kjenne formålet: en tekst som skal brukes som kilde i en rapport stiller andre krav enn en tekst som skal ligge ved siden av en video.

I kurset øver vi på å skrive samme utdrag både ordrett og redigert, og sammenligner resultatene. Det gjør forskjellen konkret, og deltakerne ser raskt hvor grensen går. Mange er overrasket over hvor mye lesbarheten forbedres av små grep som riktig avsnittsdeling.

• Del lange svar i avsnitt
• Bruk tidsmerker med jevne mellomrom ved behov
• Velg ordrett eller redigert ut fra formålet

Å øve metoden i praksis

Metoder blir ikke gode av å leses om. De blir gode av at du bruker dem på ekte opptak og får tilbakemelding. På modulen om talere og intervjuer jobber du med korte utdrag først, deretter med lengre samtaler, og du leverer utskriften slik du ville gjort til en oppdragsgiver.

Instruktørene leser gjennom og peker på konkrete steder: her ble talerskiftet uklart, her mangler en merknad, her er stavemåten ulik. Slik bygger du rutiner som fungerer også når tiden er knapp. Det er rutinene, ikke enkeltreglene, som gjør at kvaliteten holder seg jevn over lange opptak.

Du trenger ingen forkunnskaper utover god norsk rettskriving og tålmodighet til å lytte flere ganger. Resten lærer du underveis, og du kan bruke samme arbeidsmåte senere på webinarer, foredrag og andre typer innhold.

Gode utskrifter av intervjuer bygger på få, faste vaner: lytt først, lag en talerliste, hold samme merkemåte, behandle overlapp med omtanke og les gjennom mot opptaket. Verktøyene er enkle, men de må brukes jevnt. Det er slik en samtale mellom to eller flere stemmer blir en tekst som en leser kan følge uten å måtte gjette.